Etti morkna

Å bli staoande slik med husbonden vekke
ingen son, ingen mann, ikkje nokon gard
ken kan no hemna arntor den rake
vil åtti nokongang fao æra attendes
Sviken ao mange sviken ao eigne
keleis gjekk da til møste alt i ei vending
visse pao seier huga til krig
ufatteleg å tapa ba alder om grid
Grådige tunger godset misunner
høgsetet lokkar meir enn sæle
trui at rangen til banemannen fann
skapte splid innåt setet millom svake træler
Ærenamnet rissast naor sogao skal rissast
Ken kunde vita ke ufatteleg mykje
banehogget til arntor hadde å sei
stort da e å vera konge med rike
men betre å vera mann utan å ha svike
Visse på seier huga til krig
men i tapet ulma splid
æra sett tå spel for ætti
mao likhauga mørkna føre soli