Arntor, ein windir

Da va i kaupanger syslemennedn hildt ti,
han ivar dape å ain svikar ti.
han sverre sigurdssån dai sverga ti, henta inn skatte,
aojifte å maira ti.
støao ti saongdøledn va'kkje hjao svikaren kong sverre,
men han magnus erlingssån berre.
han kong sverre va redde fø å møssa sågn,
ti magnus dan ekta kongssån.
like før jol i edlevaaottitri, kravde syslepakke ekstra yting,
ti jolavaisla fø seg sjøl å nåken i.
blobade skolde trast skji.
arntor frao kvaole i spissen, me isak torjilssån, sønedn has arnjeir prest,
gaute å karlsshåve.
dissa staute karadn, saogndøle,
aisbyggje å kaupaongsmenn, gjikk mot syslepakke kvitmessedag.
arge å fodle ao hat.
eplekjekke ivar dape ba om grid,
arntor å karadn lyste ut krig.
itte at øks om håve has svinga, va'kkje da mykje grid atte i bringao.
aover midnatt va mannadrape, pao tjuvpakk å kjeltringa,
svaiti å han ivar dape aover. å jol da vart i saogndal